Mimrer og tenker

Hei hei alle sammen, sitter her i Trondheim på en kald og vindfull dag.

Sitter å lytter til nydelig musikk og mimrer tilbake i tiden og tenker på viktige personer som har vært i livet mitt og som enda er i livet mitt.

Tenker på hvilke minner som ligger igjen i min sjel og mine tanker å da ser jeg at det er mange minner som er gode og minner som jeg aldri vil glemme.

Jeg vil innrømme at noen minner ikke er så gode for de gir meg en trist følelse med tanke på de jeg har mistet, men jeg vet at de minnene man skal husk

e er de gode og de som man vet er bra.

Jeg husker hele fjor året som det er ikke noe som jeg angrer på at jeg ikke fikk gjort. Jeg mistet en viktig familie medlem som hadde en stor plass i mitt liv og har gitt meg mange minner.

Min onkel, han var med å lære meg å gå på ski. Han ga meg interessen i filmer og viste meg hvordan man skulle leve et liv uten beskymringer og har fortalte meg at man aldri skulle angre på tingene man har gjort. De dumme og de riktige tingene, for alle tingene man gjør igjennom livet er med å former deg. Han var en viktig person for meg, men vet han har det bra hvor enn han er nå. Jeg er glad i deg Onkel og er glad for alle minnene du har gitt.

Andre personer som har stått sentralt for å gi meg gode minner er min mor og far. De har hjelpet meg igjennom livet de gangene jeg kanskje har slitt litt. De har gitt meg den busten jeg trengte for å komme meg igjennom ting.

De er også en inspi

rasjon for meg, de har vist meg at selv om verden gir deg motgang slår du bare tilbake og viser hvor sterk du er. De har inspirert meg med at de har startet skolen igjen etter så mange år, og at det går så bra igjennom skolen. De har vært en inspirasjon innen kjærligheten og viste meg at alt kan gå bare du stoler på den du elsker og viser respekt. De har lært meg mye og vært der å dyttet meg videre selv om jeg slet med skolen pga dysleksien. De fortalte meg at jeg måtte jobbe hardere, men jeg kom til å lykkes og bli noe jeg ville. Det er det som er viktigst her i livet, det å trives med det man skal gjøre resten av livet.

Hele familien min er en god støtte og en fantastisk inspirasjon, på lik måte som mine venner.

Jeg elsker familien min og min kjære Fredrik Kristiansen som jeg har vært sammen med i 3 år av mitt liv. De 3 beste årene.

Mine fantastiske foreldre:) Vært sammen i 25år i dag også:)

En kjærlighetserklæring til den som jeg elsker

Du gir meg sommerfugler i magen som om jeg var en liten jente som tar en karusell for første gang.

Du gir meg varme som ikke en vedovn kan gi meg.

Du får meg til å gråte selv om jeg ikke vil det, men smerten av å ikke være nær deg får

meg til å gråte.

Jeg savner deg vær dag jeg er unna deg og det er den verste smerten jeg har noensinne følt, men i det mørket vet jeg at du elsker meg mer enn alt på denne jord og at du ligger med samme savn som meg.

Og når jeg ser p

å stjernehimmelen vet jeg at du ser akkurat samme himmel og kanskje du tenker på meg.

Jeg bærer alltid en del av ditt hjerte med meg og jeg har gitt deg en del om mitt hjerte slik at du skal ha meg nær meg.

Nettene jeg sover med deg ved min side er de beste net

tene i mitt liv. De er de nettene som gir meg trygghet og

viser meg at du elsker meg å kun meg.

Men vær gang jeg er unna deg skulle jeg ønske at jeg var din pute du trekker nær deg når du sover, dråpene fra himmelen som faller på ditt kinn og ordene som rører dine lepper.

Når jeg så den for første gang og innså at jeg var forelsket var det som gud hadde sendt deg ned

fra himmelen kun for å gi meg e

n å elske.

Da jeg så din

e øyne ble det helt sikkert at det var kun deg jeg ville elske, kun deg jeg ville ha.

Jeg kan sitte alene å mimre

tilbak

e på hva vi har opplevd og jeg kan bare se lykke og kjærlighet.

Jeg vil kun elske deg og være din for evig tid om du vil ha meg for evig tid.

For din kjærlighet gjør meg hel, din kjærlighet gjør meg varm,

din kjærlighet

gjør meg sterk.

Jeg elsker kun deg.

Du er kun min. Og jeg er kun din.

Mitt hjerte er ditt og min sjel eier du.

Elsker deg så utrolig mye min kjære.

Din for alltid.

Nydelig hvitlagt Trondheim

Jeg sitter på benken ved vinduet og titter utover Trondheim by mens snøen daler ned og legger et nydelig hvitt teppe over byen.

Dette gir meg følelsen av at det ikke er lenge til julen kommer. Snøen faller sakte ned og legger deg rolig ned på den grønne marken slik at Trondheim blir et vinterparadis. Jeg som hadde ønsket meg snø lenge nå fikk mitt ønske oppfylt og det er deilig.

Det er deilig å tenke på at det er kun 5 uker til juleferien min starter og at jeg har begynt med julegavehandlingen.

Snøen gir meg en form for varme i kroppen, grunnen til dette er at snøen dekker alt av årets beskymringer og dekker det vi aldri fikk tid til.

Snøen er herlig.

I love snow<3

Hvil i fred min kjære Onkel

et dikt til min avdød onkel som gikk bort i sommer.

Mørk og kjærlig mann.

Ser en mørk og kjærlig mann.

Han vandrer sin siste tur.

Hans siste tur mellom skog, mark og vakker natur.

Gjennom hans paradis.

Hans øyne er livlig, med ansiktet blekt.

Han bærer på en sykdom kun han vet skal vinne.

Sommerens farger er så sterke.

Varmen så høy.

En sterk mann mister en del av hans glød.

En hånd blir svak.

En rollemodell og en kjærlig sønn.

Puster siste luften inn.

Øyne som var livlig er mørke nå.

Hans styrke forsvant.

En mørk, kjærlig mann.

Sønn, bror og en rollemodell.

noen som ikke tenker.

Er det flere der ute som er litt fortvilt over at noen mennesker ikke klarer å holde ting for seg selv, eller må ødelegge andres privatliv.

Vi i Norge bor i et land der mobbing, trakassering og andre former for ubehageligheter skjer vært minutt. Mange lurer sikkert på hvorfor dette skjer og hvorfor noen har en trang til å legge ut.

Jo for vi som mennesker elsker å dytte andre ned i møkka slik at vi skal føle oss bedre.

Vi har aldri vanskeligheter å plukke ut noen andres feil enn våre egne. Jeg selv har vær slik før, men jeg her og mine egne feil som jeg innrømmer.

Jeg blir provosert av å se krenkelser på nettsteder om mennesker som den andre personen ikke har noe med.

Det er en utrolig merkelig ting at vi må få andre til å føle ser nedfor når vi har såret dem. Det er som om det er en form for hevn.

Jeg har opplevd selv at andre har snakket dritt om meg på nette og om mine venner.

Jeg vil ha slutt på mobbingen og innpressing i andres privat liv. Mennesker kan fikse ting selv og trenger ikke at andre forteller om hva de har gjort, eller hva de tror de har gjort.

La mennesker få privat liv og styre sine egne saker.

Det er min mening

Hei hei:D

Hei hei, dette er mitt først blogg innlegg.

Jeg er 20år, bor i Trondheim og studerer ved dmmh.

jeg er en tante og har en kjæreste jeg har vært sammen med i 3år:)